Så var man endelig vel installert i Delhi etter 24 lange timer på reisefot. Vi tok fly fra Tromsø til Oslo onsdag kveld og ankom Gardermoen i 23-tiden. Siden det på det tidspunktet bare var 6 timer til vi skulle sjekke inn på flyet til Delhi, gadd vi ikke ta inn på noe hotell og tok i stedet en god gammeldags flyplassovernatting på en ekstremt lite ergonomisk benk. Billigere enn hotell, dog er vel konklusjonen at det på lang sikt er mer lønnsomt med én hotellovernatting i stedet for 10 timer hos kiropraktor i etterkant... Nuvel, vi fikk oss i det minste en liten time på øyet og både smågodt og kaffe hadde vi, så da skal man vel ikke klage?
Litjpølsa og Farmor på Gardermoen - reisefeberen på topp! :)
Mormor og Farmor
Videre fra Oslo skulle vi fly med Austrian Airlines, først til Wien og deretter videre til Delhi. Flyet fra Oslo til Wien skulle etter planen lette kl 0700, men pga. problemer med ising på vingene ble vi over én time forsinket ut fra Gardermoen, noe som heldigvis ikke medførte problemer for oss da vi hadde nesten 2 timer transittid uansett. Det som derimot medførte problemer var at det forbaskede flyet var knøttlite, bråkete, kjemisk fritt for oksygen og med "friskluftdyser" som spydde ut varm, klam, illeluktende luft i stedet. Det hører også med til historien at Litjpølsa og Mormor for sikkerhets skyld hadde hyret seg med ullundertøy for å ikke fryse på turen, så det kommer kanskje ikke som noen overraskelse på den gjengse bloggleser at stemningen ikke akkurat var skyhøy (pun intended, red.anm.) underveis...! Som toppen på kransekaka gjorde jo også forsinkelsen at vi ble sittende i flyet en time lenger enn vi egentlig skulle, og oksygendeprivasjonen ble etterhvert så påfallende at vi begynte å bli bekymret for påfølgende hjerneskader. "Hvis jeg stryker på eksamen, kommer jeg til å skylde på Austria Airlines!", glefset Litjpølsa, og alle tre konkluderte vi med at vi nå har en meget plausibel unnskyldning dersom det ikke går vår vei i juni!
Mormor flater ut på flyplassen i Wien. Den observante, neurologibesatte leser vil kanskje bekymre seg for at Mormors tunge her devierer kraftig mot venstre, men vi kan berolige med at dette kun skyldes utmattelse og ikke sentral hypoglossusparese.
Farmor og Litjpølsa har funnet egne metoder for å teste om oksygenmangelen på flyet har gitt affeksjon av nervus facialis.
Flyet fra Wien til Delhi var heldigvis både større, luftigere og finere på alle måter. I tillegg var det også mange ledige seter, så man hadde gode muligheter til å strekke seg ut hist og her og dermed kombinere ihjelslåing av tid med litt etterlengtet og velbehøvd søvn. Flyturen tok omlag 7 timer, og vi var framme i Delhi kl 2300 lokal tid. Både passkontroll, bagasjemottak og veksling av penger gikk utrolig greit for seg, og
India CLEN, organisasjonen som er vår kontakt her nede i forbindelse med oppgaven, hadde sendt en representant som loset oss ut av flyplassen og rett inn i en ventende taxi som tok oss til hotellet. Luksus!
Det som derimot var mindre luksuriøst, var å komme til hotellet og få et rom som hverken hadde do eller dusj som fungerte. Vi måtte fylle vann i en bøtte for å skylle ned i toalettet, og skrudde man på dusjen kom alt vannet ut i en kran som var i knehøyde. Det nyttet ikke uansett hva vi prøvde, og svette, reiseslitne og søvndepriverte som vi var, var det ikke fritt for at vi måtte syte litt. Attpåtil hadde klokka nå rukket å bli over 02 om natten, og vi skulle møte hos India CLEN kl 1000 neste dag. Hvordan skulle dette gå?
At man har lett for å se litt svart på ting når man er sliten og trøtt er en kjent sak, og når vi neste morgen ikke en gang skulle greie å låse døren til hotellrommet fra utsiden, steg desperasjonen til nye høyder igjen. Men Farmor er ikke den som er den, så hun gikk ned i resepsjonen og tilkalte assistanse. Og, vips - så viste det seg at døren slettes ikke var ulåselig, toalettet skylte ned som rene skjære Niagara Falls om man bare kunne trikset, og jaggu funket ikke dusjen også - jajamen! Så da får det bare være at de ansatte på hotellet antakeligvis har ligget krokbøyde i latterkramper halve dagen over de dumme nordmennene som ikke engang får toalettet til å virke - man må jo "bjuda på sig själv lite", eller hur?
Frokosten bestilles ved å fylle ut en seddel som man henger på utsiden av romdøren før kl 03, så kommer den på rommet til foretrukket tid. Ikke dårlig! I dag turte vi ikke annet enn å holde oss til toast, juice og kaffe, men i morgen skal vi nok være litt mer vågale.
Hilde og Kirvil utenfor hotellet
Kirvil og Marit
Etter litt om og men med en taxi som ikke kom, fant vi omsider veien til India CLENs kontorer i 10-tiden i formiddag. Der ble vi tatt helt utrolig godt imot av alle, og Vaishali som er vår kontaktperson hos Inclen hadde virkelig ordnet alt for oss. Dagen har gått med til å sette opp programmet for vårt opphold her i Delhi, sette seg inn i India CLENs prosjekt når det gjelder underernæring hos barn, lese prosjektrapporter, etc. I tillegg til fri tilgang til deres enorme materiale på dette emnet og utallige leger og forskere vi kan rådføre oss med, har Vaishali også fått en avtale med et sykehus i nærheten hvor vi skal få lov til å hospitere for å observere behandling av under-/feilernærte barn med de følgesykdommene som tilkommer. Vi kommer nok til å få mange sterke inntrykk underveis, det er vi forberedte på. Allerede i dag har vi fått se (og lukte!) ekstreme slumområder på nært hold, og det er noe ganske annet enn å se det på Dagsrevyen, for å si det sånn... Men, det er jo nettopp derfor vi er her - for å oppleve India både på godt og vondt.
På kontoret til India CLEN
INCLEN er en internasjonal organisasjon med kontorer i USA, Afrika, India, etc., og denne uken har det vært møte for alle organisasjonsledere her i Delhi. I den forbindelse var det i dag en fasjonabel lunch på taket til kontorbygningen, og vi var så heldige å få bli med. Masse god mat, og mange trivelige mennesker!
Da vi skulle hjem, dristet vi oss til å ta en rickshaw i stedet for en vanlig taxi, det var en særdeles underholdende opplevelse og heretter blir det nok kun rickshaw på oss framover. Ganske spesielt å sitte 5 personer i en liten trehjulet farkost med svære lastebiler, mopeder, biler, syklister, fotgjengere og selvsagt tusenvis av andre rickshaws i vilt kaos (og den eneste regelen synes å være "bruk fløyta alt du har og håp på det beste"), men samtidig en udelt positiv opplevelse.
Rickshaw (foto: Google)
Ettermiddagskaffe på hotellet, de har faktisk marie-kjeks i India også...ikke verst!
Etter et herlig måltid med indisk vegetarmat er det nå på tide å ta kveld selv om klokka bare er 21 lokal tid. Vi skal nemlig stå opp igjen kl 04 for å unngå rushtrafikken under morgendagens utflukt til Agra.
Namaste!
//Mormor
