Leaving Delhi

Så var våre 10 dager i Delhi snart historie, og vi tenkte vi skulle komme med et oppsummerende blogginnlegg før vi setter kursen sørover mot Kerala og Puthenthope Beach i morgen tidlig.

 

Puthenthope Beach (foto: TravelGuru)

Kort fortalt kan vi si at vi har hatt det utrolig flott her i Delhi, hotellet var fint (særlig når man fikk forståelsen for hvordan enkelte elementære ting som do, dusj, kjøleskap, A/C, etc. fungerte... *kremt*), maten fantastisk og folkene gjestfrie på grensen til det ekstreme. Delhi er en kontrastenes by - her finnes industriområder, villaområder og slumområder hulter til bulter, og vi trengte ikke gå langt fra den fine hotelltrappa før vi kom midt i det verste slumområdet. Selvsagt gjør det voldsomt inntrykk å se alle de fattige menneskene i pappeske-husene, for ikke å snakke om de avmagrede, tiggende barna som vandrer rundt i den 4-felts trafikken og legger hånda si på låret ditt og gestikulerer at de er sultne mens rickshawen venter på grønt lys. Men kikker man litt nærmere på menneskene i pappeske-husene, ser man at de faktisk både smiler, leker og ler, og man skjønner at ting ikke er bare sort/hvitt her heller.

 

 Delhi-slum

  

Kyr midt i bebyggelsen, trafikken eller bykjernen er ikke noe uvanlig syn. Hyggelige er de også!

 

En av salgsbodene på markedsplassen Dilli Hut

 

Litjpølsa og Farmor utenfor kontoret til INCLEN

 

Farmor i ananasdisken på en av de tusenvis av frukthandelene som finnes absolutt OVERALT

Løshundene er omtrent like tallrike i Delhi som kuene og frukthandlerne, og siden denne liknet på Mormors egne firbente små, måtte den bare få en plass her i bloggen

Det har vært noen hektiske dager denne uken med lange dager med oppgaveskriving på kontoret hos INCLEN og hospitering på sykehus, men det har vært svært lærerikt og oppgaven, som i skrivende stund er så og si ferdig, ser ut til å bli ganske bra. Særlig hospiteringen på sykehuset var ganske tøff på flere måter, en ting var jo at det gjorde inntrykk å se de rett og slett elendige forholdene og mangelen på både plass, adekvate sanitærforhold og andre ting det er greit å ha på et sykehus, men det verste var selvfølgelig å se barna som var innlagt der, 14 mnd gamle babyer skal ikke veie 4,5 kg, og 9-åringer skal i alle fall ikke veie 9 kg...

 

Siden vi ikke syntes det var helt riktig å dra frem kameraene inne på sykehuset, får dere i stedet et illustrasjonsfoto lånt fra BBC

Dette er personaltoalettet(!) på LNJP Hospital i New Delhi

 

 

Litjpølsa sammen med noen indiske medisinstudenter som også var på 2. året, akkurat som oss, men da medisinstudiet i India bare varer i 4,5 år, er disse to snart halvveis mens vi har 4 lange år igjen...

 

En av de mange og lange gangene inne på LNJP Hospital. Ikke akkurat UNN, kan man jo si...

 

På toppen av det hele trodde de ansatte på sykehuset at vi var turnuskandidater fra Canada, så de kastet oss likegodt rett ut i klinikken og forventet at vi skulle prestere som ferdigutdannede leger. Festlig! Heldigvis hadde vi jo lest oss ganske godt opp på emnet på forhånd, og annen kunnskap vi ikke visste at vi hadde kom plutselig ramlende frem (til vår egen overraskelse), så alt i alt så klarte vi oss meget bra. Så etter å ha fått en kort innføring i hvilke undersøkelser man skulle gjennomføre og hvordan, kunne vi på neste pasient både ta opp anamnese (med god hjelp av tolk), ta nødvendige mål, se etter tegn på ulike mangel- og infeksjonssykdommer og regne ut næringsinntak, næringsbehov, weight-by-height, weight-by-age og alle de andre tusen utregningene som skal gjøres for å kunne fastslå graden av underernæring og bestemme hvilke tiltak som skal gjøres.

 

Litjpølsa og Mormor på kontoret (Mormor ønsker å presisere at hun faktisk ikke har inntatt 23 sitroner før dette bildet ble tatt, hun er bare veeeeeldig konsentrert)

I dag har vi hatt noe så sjelden som en hel fridag, og den benyttet vi til å være skikkelige turister og se det som var igjen å se av Delhi. Vi tok for oss Red Fort, Jain-tempelet og velkjente India Gate, og i stedet for å skrive masse om hver enkelt severdighet, lar vi ganske enkelt bildene tale for seg:

 

Red Fort

 

På innsiden av murene til Red Fort (inderne kan dette med monumenter!)

   

Red Fort

 

Snipp og Snapp bor ikke i Andeby, men lever livets glade dager på innsiden av Red Forts murer

 

"Røyking, forsøpling og spytting forbudt"

   

 

Jain-tempelet

 

India Gate

 

Søte små "linselus" ved Red Fort

 

Hele trekløveret foran India Gate

Siden det har vært såpass mye jobbing har vi jo egentlig ikke hatt så voldsomt med tid til å utforske byen, men vi har vært flinke til å bruke ettermiddagene og de sparsomme fridagene til å se mest mulig av både selve bykjernen og områdene rundt. Så selv om vi gjerne skulle hatt enda lenger tid her i Delhi, har vi vært flinke til å utnytte tiden her og vi har sett masse, opplevd enda mer og hatt mange trivelige bekjentskaper. Her følger et lite utvalg: 


 

Litjpølsas nye venn (en liten sosiss? ;))...

...Mormors nye venn...

 

 ...og Farmors nye venn (som hadde veeeeeldig lyst på inngangsbilletten hennes)

Som de tre bleke nordboerne vi er, ble vi et yndet foto-objekt overalt hvor vi gikk, og det var ikke måte på hvor mange som ville inkludere oss i familieportrettet. Særlig ved India Gate vakte vi stor oppstandelse, og det er dessverre ingen overdrivelse at det antakeligvis ble tatt flere bilder av oss enn av monumentet denne dagen

Som sagt flyr vi til Kerala (helt sørvest i India) i morgen tidlig, og vi må innrømme at det skal bli godt å få en pause fra storbylivet og i stedet kunne nyte strand, skog, fjell og sjø i dagene som kommer. Planen er at vi skal bruke de neste 3 ukene til å utforske Kerala og Goa før vi flyr tilbake til Delhi den 27. mars og videre til Norge dagen etter, men nøyaktig hvor lang tid vi skal bruke på hvert sted eller for den del hvilke steder vi skal til er ennå ikke bestemt - vi tar rett og slett én dag av gangen! Det eneste vi vet er at vi nå først skal tilbringe noen netter på det pittelille familiedrevne hotellet Palmleaves Beach Resort som ligger langt ute i ødemarka, og det gleder vi oss veldig til. Vi vet ikke om vi har nettforbindelse der, så hvis neste blogginnlegg skulle drøye, vet dere nå hvorfor.

NAMASTE!